Veien til en sunn privatøkonomi

Hva kjennetegner en sunn privatøkonomi og hva skal til for å komme dit? Vi skal her se på fire steg på veien mot en robust privatøkonomi, som alle kan følge.

Hva kjennetegner en solid og sunn privatøkonomi?

Norge har opplevd en formidabel økning i velstanden de siste tiårene, men dette har kanskje ikke nødvendigvis medført at den jevne Nordmanns privatøkonomi er blitt sunnere. Dessverre har vi en lei tendens til å innrette livsstilen etter økonomien vår, noe som gjerne betyr at det går inflasjon i forbruket. Desto mer penger vi får mellom fingrene, desto større blir forbruket vårt, og privatøkonomien blir derfor ikke noe mer robust, på tross av en kraftig økning i inntekt. Det er svært mange husstander i Norge som har en høy inntekt, samtidig som boliglånsrenten er historisk lav og har vært det lenge, men likevel går økonomien i et lite minus hver måned, rett og slett fordi forbruket er for høyt.


En sunn privatøkonomi kjennetegnes gjerne ved at den er robust og tåler svingninger både i utgifter og inntekter. Husstandens økonomi bør kunne tåle en periode med lavere inntekt, for eksempel på grunn av arbeidsløshet, akkurat som den bør være robust nok til å kunne håndtere uforutsette utgifter. I praksis betyr dette å ha en gjeldsgrad og et forbruk som gjerne ligger noe under det som kan håndteres med den vanlige inntekten, samtidig som det er en økonomisk buffer som kan avlaste i perioder der utgiftene overstiger inntektene.

1 – Få oversikt over økonomien din

Det aller første du må gjøre på veien mot en sunn og robust privatøkonomi, er å få oversikt over økonomien din. Dette inkluderer en oversikt over hva du har av inntekter, utgifter og gjeld. Sistnevnte omfatter ikke bare bolig- og billån, men også alle andre gjeldsposter, som for eksempel ubetalte regninger som har forfalt, inkassokrav, forbrukslån, og så videre. Det kan være lurt å lage en liten oversikt der du lister dine verdier, og trekker fra den samlede gjelden din, slik at du får en oversikt over hvor mye verdier du faktisk sitter på.

Om du ikke allerede har det, bør du også prioritere å lage et budsjett over privatøkonomien din. Her lister du inntekter og utgifter, slik at du enkelt kan se om du går i pluss eller minus hver måned. I tillegg vil et budsjett også være med på å synliggjøre det vi kan definere som unødvendig forbruk. Utgjør «Diverse»-posten på budsjettet en relativt stor del av det samlede budsjettet, er det et godt tegn på at du har mye å spare på å kutte ut småkjøp og impulskjøp.

2 – Bli kvitt dyr gjeld

Har du kostbar gjeld, som for eksempel forbrukslån, kredittkortgjeld eller inkassokrav, bør du prioritere å få nedbetalt disse, før du i det hele tatt tenker på å spare opp eller kjøpe aksjer eller fondsandeler. Det vil nesten uten unntak alltid lønne seg å prioritere nedbetaling av dyr gjeld, fremfor alle andre grep du kan ta i privatøkonomien din.

Har du boliglån i tillegg til den dyre gjelden din, bør du undersøke muligheten for å ta en periode med avdragsfrihet på huslånet, og bruke de ekstra pengene du får disponibelt, til å betale ned ekstra på den dyre gjelden din. Hvis du ellers er ajour med boliglånet ditt og har en normal økonomi, vil de fleste banker se det fornuftige i dette, og være villige til å diskutere en løsning. Som et alternativ til avdragsfrihet, kan det være verdt å vurdere å refinansiere den dyre gjelden, ved å øke boliglånet. Gjør du dette er det dog helt essensielt at du bruker pengene du ellers ville ha brukt til å betale ned på forbruksgjelden, til å betale ned ekstraordinære avdrag på boliglånet. Hvis ikke risikerer du fort at mye av gevinsten ved refinansiering går bort i økte kapitalkostnader på boliglånet.

3 – Sett av penger til en økonomisk buffer

Når du har fått kontroll på eventuell forbruksgjeld og andre kostbare gjeldsposter, er tiden kommet for å begynne å bygge opp en økonomisk buffer. Dette er penger som du har i bakhånd, i tilfeller noe uforutsett skjer. Det er rett og slett en buffer for privatøkonomien din, som gjør at du tåler svingninger i inntekt og utgifter, uten å måtte ty til å ta opp et dyrt forbrukslån eller bruke kredittkortet.

Akkurat hvor mye du trenger å ha i økonomisk buffer, avhenger av din livssituasjon. Har du boliglån, barn og andre økonomiske forpliktelser må bufferen være høyere, enn om du er ung, uten lån og bor alene. Som en tommelfingerregel sier man gjerne at bufferen bør være på minimum to månedslønner. Er dere to som deler på utgiftene i husstanden, betyr dette at begge må ha to månedslønner som en buffer.

Hvis du på nåværende tidspunkt ikke har noen oppsparing i det hele tatt, kan det virke både uoverkommelig og urealistisk å klare å spare opp så mye som to månedslønner, men her er det viktig å huske på at mange bekker små til sammen vil gjøre at du når målet. En liten buffer er mye bedre enn slett ingen buffer, og med litt selvdisiplin og tålmodighet, så vil du med tiden komme så langt at du faktisk har greid å spare opp en betydelig buffer. Det aller beste du kan gjøre er å spare regelmessig, helst hver måned. Sett opp et automatisk trekk fra lønnskontoen din, på samme dato som du vanligvis får inn lønn, slik at sparebeløpet blir trukket med det samme og mens det er dekning på kontoen. Et annet alternativ som har blitt populært den siste tiden, er såkalt mikrosparing. Her kan du sette opp at det for eksempel skal overføres 5kr. Fra brukskontoen til sparekontoen din, hver gang du bruker kortet ditt. Det er foreløpig ikke alle norske banker som tilbyr mikrosparing, men etterhvert som dette brer om seg, er det helt sikkert en tjeneste de fleste banker vil tilby.

4 – Sparing i aksjer og fond

Har du først fått kontroll på gjeldssituasjonen din, og har bygget deg opp en tilstrekkelig stor kontantreserve, slik at du har en økonomisk buffer, er det selvsagt viktig å ikke øke forbruket igjen, på bekostning av den faste sparingen. Du bør imidlertid ikke fortsette med sparing i bank, da dette gir omtrent ingen avkastning. Du bør derimot se på sparing og investering i fond og aksjer. For de fleste av oss er sparing i fond normalt det som er best egnet, og der vi får den beste fordelingen mellom risiko og avkastning.

Når du sparer i fond er det viktig å være klar over at det ikke er risikofritt og at kursen går opp og ned. Det er derfor viktig å spre sparingen over flere fond, gjerne av forskjellige typer og ulik risikoprofil, og ikke minst er det viktig å spare regelmessig. Setter du av et fast beløp hver måned som du kjøper fond for, vil du noen måneder kjøpe når kursen er høy, det vil si at du kjøper dyrt, men du vil andre måneder kjøpe når kursen er lav. Over tid vil dette utjevne seg, og du vil oppnå den best mulige verdiutviklingen på din sparing.

Et lån uten sikkerhet brukes ofte til å dekke tannlegeregningen

Vi i Norge skal neppe klage over helsetjenesten og de svært hyggelige prisene man får på legehjelp og den slags tjenester, selv om mange nok skulle ønske at dette også gjaldt hos tannlegen. Faktum er at staten ikke dekker noen av kostnadene her etter en viss alder, slik at det å ha hull fort blir svært kostbart. Og skal man gjøre noe utover dette, så kan man regne med at tusenlappene flyger såpass fort at man gjerne snakker om et tosifret beløp bare etter noen få tannlegebesøk. Hvordan skal du da finansiere tannlegeregningen?

Mange tannleger tar ikke kredittkort

Tannlegeregninger kommer sjeldent anmeldt på forhånd, og de færreste av oss har 10 000 kroner å sette av til tannlegen på noen dagers varsel. Derfor er det en stor ulempe at mange tannleger ikke lar deg betale med kredittkort – slik at man faktisk må ha kontanter eller penger på kortet for å betale for seg. Er sparekontoen allerede nærmere null, så vil det derfor være et godt alternativ i å ta opp et lån uten sikkerhet for å dekke tannlegeregningen.

Hvor mye koster det å låne?

Skal vi ta for oss en typisk tannlegeregning på rundt 10 000 kroner, så behøver det nødvendigvis ikke å ruinere deg å ta opp et slikt lån. Med en effektiv rente på rundt 15 prosent, som er ganske vanlig for dagens forbrukslån, så vil dette koste deg 1500 kroner i renter og gebyrer per år. Skal man betale ned lånet over et års tid, så vil dette altså koste deg i overkant av hundrelappen per måned. Et par pils på byen mindre, altså, og du får dekket tannlegeregningen uten å stresse mer med det.

I tillegg må man naturligvis betale avdrag, og med det nevnte eksempelet, så vil da det månedlige beløpet havne på knappe 1000-lappen. Bruk for øvrig en lånekalkulator for å se hvor mye et lån vil koste deg.

Hvor fort kan man få lånet?

Som regel haster det med å betale tannlegeregningene, og da er den gode nyheten at man kan få utbetalt slike lån innen få timer eller dager, og i mange tilfeller senest neste virkedag fra du har søkt. Med såpass små summer som vi snakker om her (i lånesammenheng) vil bankene sjeldent holde igjen utbetalingene, slik at den eneste ventetiden blir den tiden det tar før pengene kommer inn på konto. De fleste banker har dessuten automatiske systemer som behandler søknadene som kommer inn, slik at du får umiddelbart svar på om du får låne penger eller ei. Blir det avslag så trenger du ikke vente lenge før du kaster deg rundt og slenger inn en ny søknad i den neste banken på lista.